Tilgjengelige diagramtyper i Office

Data som er ordnet i kolonner eller rader i et regneark, kan tegnes inn i et stolpediagram. Et stolpediagram viser vanligvis kategorier langs den vannrette aksen (kategoriakse) og verdier langs den loddrette aksen (verdiaksen), som vist på dette diagrammet:

Typer stolpediagrammer

• To- og tredimensjonalt gruppert stolpediagram   

  

  Et gruppert stolpediagram viser verdier i todimensjonale kolonner. Et tredimensjonalt gruppert stolpediagram viser stolper i 3D-format, men det bruker ikke en tredje verdiakse (dybdeakse). Bruk dette diagrammet når du har kategorier som representerer følgende:

  • Verdiområder (for eksempel elementantall).

  • Bestemte skalaordninger (for eksempel en Likert-skala med oppføringer som Svært enig, Enig, Nøytral, Uenig, Svært uenig).

  • Navn som ikke er i en bestemte rekkefølge (for eksempel elementnavn, geografiske navn eller navn på personer).

• To- og tredimensjonalt stablet stående stolpediagram     Et stablet stående stolpediagram viser verdier i stablede stolper i 2D. Et tredimensjonalt stablet stående stolpediagram viser de stablede stolpene i 3D-format, men det bruker ikke en dybdeakse. Bruk dette diagrammet når du har flere dataserie og vil fremheve totalsummen.

  

• To- og tredimensjonalt stolpediagram med prosentfordeling    Et stablet stolpediagram med prosentfordeling viser verdier i 2D-stolper som er stablet for å representere 100 %. Et tredimensjonalt stablet stolpediagram med prosentfordeling viser stolpene i 3D-format, men det bruker ikke en dybdeakse. Bruk dette diagrammet når du har to eller flere dataserier og vil fremheve helheten, spesielt hvis totalsummen er lik for hver kategori.

  

• Tredimensjonal stolpe    Tredimensjonale stolpediagrammer bruker tre akser som du kan endre (en vannrett akse, en loddrett akse og en dybdeakse), og de sammenligner datapunkt langs den vannrette aksen og dybdeaksen. Bruk dette diagrammet når du vil sammenligne data i både kategorier og dataserier.

  

Data som er ordnet i kolonner eller rader i et regneark, kan tegnes inn i et linjediagram. I et linjediagram er kategoridata distribuert jevnt langs den vannrette aksen, og alle verdidata er distribuert jevnt langs den loddrette aksen. Linjediagrammer kan vise sammenhengende data over tid på en jevnt skalert akse, og er perfekte for å vise trender i data ved regelmessige intervaller, slik som måneder, kvartaler eller regnskapsår.

Typer linjediagrammer

• Linjediagram og linjediagram med indikatorer    Linjediagrammer med eller uten indikatorer som angir individuelle dataverdier, kan vise trender over tid eller jevnt fordelte kategorier, spesielt når det er mange datapunkter og rekkefølgen de presenteres i, er viktig. Ved mange kategorier eller omtrentlige verdier bør du bruke et linjediagram uten indikatorer.

  

• Stablet linjediagram og stablet linjediagram med indikatorer    Stablede linjediagrammer med eller uten indikatorer som angir individuelle dataverdier, kan vise trenden for hvor mye hver verdi bidrar over tid eller jevnt fordelte kategorier.

  

• Stablet linjediagram med prosentfordeling og stablet linjediagram med prosentfordeling med indikatorer    Stablede linjediagrammer med prosentverdi og med eller uten indikatorer som angir individuelle dataverdier, kan vise prosentandelen som hver verdi bidrar med over tid eller jevnt fordelte kategorier. Ved mange kategorier eller omtrentlige verdier, bør du bruke et 100 % stablet linjediagram uten indikatorer.

  

• Tredimensjonalt linjediagram    Tredimensjonale linjediagrammer viser hver rad eller kolonne med data som en 3D-tegnlinjal. Et 3D-linjediagram har vannrette akser, loddrette akser og dybdeakser som du kan endre.

  

  : 

  • Linjediagrammer fungerer best når du har flere dataserier i diagrammet – hvis du bare har én dataserie bør du kanskje bruke et punktdiagram i stedet.

  • Stablede linjediagrammer summerer dataene, og det er kanskje ikke det du ønsker. Det kan være litt vanskelig å se at linjene er stablet, og da kan det være bedre å bruke en annen linjediagramtype eller et stablet arealdiagram i stedet.

Data som er ordnet i én kolonne eller rad i et regneark, kan tegnes inn i et sektordiagram. Sektordiagrammer viser størrelsen på elementer i én dataserie, som står i forhold til summen av elementene. datapunkt i et sektordiagram vises som en prosentdel av hele sektoren.

Vurder å bruke et sektordiagram i følgende tilfeller:

• Du har bare én dataserie.

• Ingen av verdiene i dataene er negative.

• Nesten ingen av verdiene i dataene er nullverdier.

• Du har ikke mer enn sju kategorier, som alle representerer deler av hele sektordiagrammet.

Typer sektordiagrammer

• To- og tredimensjonalt sektordiagram    Sektordiagrammer viser hvor mye hver verdi bidrar til helheten i 2D- eller 3D-format. Du kan trekke ut sektorer i et sektordiagram manuelt for å fremheve dem.

  

• Sektordiagram av sektor og liggende stolpediagram av sektor    Sektor i sektordiagrammer eller stolpe i sektordiagrammer viser sektordiagrammer med mindre verdier trukket ut i et sekundært sektordiagram eller stablet stolpediagram, noe som gjør dem lettere å forstå.

  

Data som er ordnet i kolonner eller rader i et regneark, kan tegnes inn i et liggende stolpediagram. Liggende stolpediagrammer viser sammenligninger blant individuelle elementer. I et liggende stolpediagram er kategoriene vanligvis ordnet langs den loddrette aksen og verdiene langs den vannrette aksen.

Du bør vurdere å bruke et liggende stolpediagram når:

• Akseetikettene er lange.

• Verdiene som vises, er varigheter.

Typer liggende stolpediagrammer

• To- og tredimensjonalt gruppert liggende stolpediagram    Et gruppert liggende stolpediagram viser stolper i 2D-format. Et gruppert liggende stolpediagram i 3D viser stolper i 3D-format, men det bruker ikke en dybdeakse.

  

• To- og tredimensjonalt stablet liggende stolpediagram    Stablede liggende stolpediagrammer viser forholdet mellom enkeltelementer og helheten i todimensjonale stolper. Et tredimensjonalt stablet liggende stolpediagram viser stolper i 3D-format, men det bruker ikke en dybdeakse.

  

• Stablet liggende stolpediagram med prosentfordeling og stablet liggende stolpediagram med prosentfordeling i 3D    Et stablet liggende stolpediagram med prosentfordeling viser todimensjonale stolper som sammenligner prosentandelen som hver verdi bidrar til helheten på tvers av kategorier. Et tredimensjonalt stablet liggende stolpediagram med prosentfordeling viser stolper i 3D-format, men det bruker ikke en dybdeakse.

  

Data som er ordnet i kolonner eller rader i et regneark, kan tegnes inn i et arealdiagram. Arealdiagrammer kan brukes til å tegne endring over tid og trekke oppmerksomheten mot totalverdien på tvers av en trend. Ved å vise summen av inntegnede verdier viser et arealdiagram også forholdet mellom enkeltdelene og helheten.

Typer arealdiagrammer

• To- og tredimensjonalt arealdiagram    Arealdiagrammer vises to- eller tredimensjonalt, og illustrerer trenden for verdier over tid eller andre kategoridata. Tredimensjonale arealdiagrammer har tre akser (vannrett, loddrett og dybde) som du kan endre. Som en regel bør du vurdere å bruke et linjediagram i stedet for et arealdiagram som ikke er stablet, siden data fra én serie kan skjules av data fra en annen serie.

  

• To- og tredimensjonalt stablet arealdiagram    Stablede arealdiagrammer viser todimensjonalt trenden for hvor mye hver verdi bidrar over tid eller andre kategoridata. Et tredimensjonalt stablet arealdiagram gjør det samme, men det viser areal i 3D-format uten å bruke en dybdeakse.

  

• To- og tredimensjonalt stablet arealdiagram med prosentfordeling    Et stablet arealdiagram med prosentfordeling viser trenden for prosentandelen som hver verdi bidrar med over tid eller andre kategoridata. Et tredimensjonalt stablet arealdiagram med prosentfordeling gjør det samme, men det viser areal i 3D-format uten å bruke en dybdeakse.

  

Data som er ordnet i kolonner og rader i et regneark, kan tegnes inn i et punktdiagram. Plasser x-verdiene i én rad eller kolonne, og skriv deretter inn tilhørende y-verdier i de tilstøtende radene eller kolonnene.

Et punktdiagram har to verdiakser: en vannrett (x) og en loddrett (y) verdiakse. Det kombinerer x- og y-verdier i enkle datapunkter og viser dem i ujevne intervaller, eller sektorgrupper. Punktdiagrammer brukes vanligvis til å vise og sammenligne numeriske verdier, for eksempel vitenskapelige, statistiske og tekniske data.

Du bør vurdere å bruke et punktdiagram når:

• Du vil endre skalaen for den vannrette aksen.

• Du vil gjøre denne aksen til en logaritmisk skala.

• Verdier for den vannrette aksen er ikke plassert med samme avstand.

• Det finnes mange datapunkt på den vannrette aksen.

• Du vil justere de uavhengige akseskalaene i et punktdiagram for å vise mer informasjon om data som inkluderer verdipar eller grupperte sett med verdier.

• Du vil vise likheter mellom store sett med data i stedet for forskjeller mellom datapunkter.

• Du vil sammenligne mange datapunkter uten å ta hensyn til tid– jo flere data du vil ta med i et punktdiagram, desto bedre sammenligninger får du.

Typer punktdiagrammer

• Punktdiagram    Dette diagrammet viser datapunkter uten koblingslinjer for å sammenligne verdipar.

  

• Punktdiagram med utjevnede linjer og indikatorer, og punktdiagram med utjevnede linjer    Dette diagrammet viser en utjevnet kurve med kobling til datapunktene. Utjevnede linjer kan vises med eller uten indikatorer. Bruk en jevn linje uten indikatorer hvis det er mange datapunkter.

  

• Punktdiagram med rette linjer og indikatorer og punktdiagram med rette linjer    Dette diagrammet viser rette koblingslinjer mellom datapunkter. Rette linjer kan vises med eller uten indikatorer.

  

Data som er ordnet i kolonner eller rader i en bestemt rekkefølge i et regneark, kan tegnes i et børsdiagram. Som navnet tilsier, kan børsdiagrammer vise svingninger i børskurser. Men diagrammet kan også vise svingninger i andre data, som daglig nedbør eller årlige temperaturer. Du må ordne dataene i riktig rekkefølge for å opprette et børsdiagram.

Hvis du for eksempel vil opprette et enkelt børsdiagram som viser høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs, organiserer du dataene med Høyeste kurs, Laveste kurs og Lukkingskurs som kolonneoverskrifter.

Typer børsdiagrammer

• Høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs    Dette børsdiagrammet bruker tre serier med verdier i følgende rekkefølge: høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs.

  

• Åpningskurs, høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs    Dette børsdiagrammet bruker fire serier med verdier i følgende rekkefølge: åpningskurs, høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs.

  

• Volum, høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs    Dette børsdiagrammet bruker fire serier med verdier i følgende rekkefølge: volum, høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs. Det måler volum ved hjelp av to verdiakser: én for kolonnene som måler volum, og den andre for børskursene.

  

• Volum, åpningskurs, høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs    Dette børsdiagrammet bruker fem serier med verdier i følgende rekkefølge: volum, åpningskurs, høyeste kurs, laveste kurs og lukkingskurs.

  

Data som er ordnet i kolonner eller rader i et regneark, kan tegnes inn i et overflatediagram. Dette diagrammet er nyttig når du vil finne optimale kombinasjoner mellom to datasett. Akkurat som på et topografisk kart markerer farger og mønstre områder som er i samme verdiområde. Du kan opprette et overflatediagram når både kategorier og dataserier er numeriske verdier.

Typer overflatediagrammer

• 3D-overflatediagram    Dette diagrammet viser dataene tredimensjonalt, som om en gummiplate var strukket over et tredimensjonalt stolpediagram. Det brukes ofte for å vise forholdet mellom store mengder data som det elles ville vært vanskelig å se. Fargebånd i et overflatediagram representerer ikke dataserien, men forskjellen mellom verdiene.

  

• 3D overflatediagram (trådramme)    Når et tredimensjonalt overflatediagram vises uten farge på overflaten, kalles det et trådramme-overflatediagram. Dette diagrammet viser bare linjene. Et tredimensjonalt trådramme-overflatediagram er ikke lett å lese, men det kan tegne store datasett mye raskere enn et vanlig tredimensjonalt overflatediagram.

  

• Konturdiagram    Konturdiagrammer er overflatediagrammer sett ovenfra, som todimensjonale topografiske kart. I et konturdiagram representerer fargebåndene bestemte verdiområder. Linjene i et konturdiagram kobler sammen interpolerte punkter med lik verdi.

  

• Trådramme-konturdiagram    Trådramme-konturdiagrammer er også overflatediagrammer sett ovenfra. Uten fargebånd på overflaten viser et trådrammediagram bare linjene. Trådramme-konturdiagrammer er ikke lett å lese. Det kan være bedre å bruke et tredimensjonalt overflatediagram i stedet.

  

Data som er ordnet i kolonner eller rader i et regneark, kan tegnes inn i et radardiagram. I radardiagrammer sammenlignes totalverdien for flere dataserie.

Type radardiagrammer

• Radardiagram og radardiagram med indikatorer    Radardiagrammer viser endringer i verdier i forholdet til et midtpunkt, enten de er med eller uten indikatorer for individuelle datapunkter.

  

• Fylt radardiagram    I et fylt radardiagram er området som er dekket av en dataserie, fylt med en farge.

  

Trekartdiagrammet gir en hierarkisk visning av dataene og en enkel måte å sammenligne ulike kategoriseringsnivåer på. Diagrammet over trestrukturen viser kategorier etter farge og nærhet, og det kan enkelt vise mye data som ville være vanskelig med andre diagramtyper. Trekartdiagrammet kan tegnes inn når tomme (tomme) celler finnes i den hierarkiske strukturen, og trekartdiagrammer er bra for å sammenligne proporsjonene i hierarkiet.

Ringdiagrammet er ideelt for å vise hierarkiske data og kan tegnes inn når tomme (tomme) celler finnes i den hierarkiske strukturen. Hvert enkelt nivå i hierarkiet er representert med en ring eller en sirkel, der den innerste sirkelen er øverst i hierarkiet. Et ringdiagram uten hierarkiske data (kategorier på ett nivå) ligner på et hjuldiagram. Et ringdiagram med flere kategorinivåer viser imidlertid hvordan de ytre ringene er relatert til de indre ringene. Ringdiagrammet er mest effektivt når du vil vise hvordan en ring er delt inn i de enkelte delene.

Data som tegnes inn i et histogramdiagram, viser frekvensene i en fordeling. Hver kolonne i diagrammet kalles en hylle, som kan endres for å analysere dataene ytterligere.

Ulike typer histogramdiagrammer

• Histogram    Histogramdiagrammet viser fordelingen av dataene gruppert i frekvenslommer.

  

• Paretodiagram    Et paretodiagram er et sortert histogramdiagram som inneholder begge kolonnene sortert i synkende rekkefølge og en linje som representerer den akkumulerte prosentandelen.

  

Et boks- og whisker-diagram viser fordelingen av data i kvartiler og fremhever gjennomsnittet og utliggere. Boksene kan ha linjer som strekker seg vertikalt og kalles whiskers. Disse linjene angir variasjonen utenfor øvre og nedre kvartil, og ethvert punkt utenfor disse linjene eller whiskerene betraktes som en utligger. Bruk denne typen diagram når det finnes flere sett med data som er relaterte på en eller annen måte.

Et fossefalldiagram viser en løpende totalverdi av de finansielle dataene dine etter hvert som verdier legges til eller trekkes fra. Det er et nyttig verktøy for å forstå hvordan en innledende verdi påvirkes av en rekke positive og negative verdier. Kolonnene er fargekodet slik at du raskt kan se forskjell på positive og negative tall.

Traktdiagrammer viser verdier på tvers av flere trinn i en prosess.

Verdiene reduseres vanligvis gradvis, slik at stolpene ligner en trakt. Les mer om traktdiagrammer her.

Data som er ordnet i kolonner og rader, kan tegnes i et kombinasjonsdiagram. Kombinasjonsdiagrammer kombinerer to eller flere diagramtyper for å gjøre dataene lette å forstå, spesielt når dataene er veldig varierte. Når diagrammet vises med en sekundær akse, er det enda enklere å lese. I dette eksemplet har vi brukt et stående stolpediagram som viser antall boliger som er solgt mellom januar og juni, og deretter har vi brukt et linjediagram for å gjøre det enklere for leserne å se gjennomsnittlig salgspris per måned.

Typer kombinasjonsdiagrammer

• Gruppert stolpediagram – linje- og gruppert stolpediagram – linje på sekundæraksen    Med eller uten sekundærakse kombinerer dette diagrammet et gruppert stolpediagram og et linjediagram, som viser noen dataserier som stolper og andre som linjer i samme diagram.

  

• Stablet arealdiagram – gruppert stolpediagram    Dette diagrammet kombinerer et stablet arealdiagram og et gruppert stående stolpediagram, og viser noen dataserier som stablede arealer og andre som stolper i samme diagram.

  

• Egendefinert kombinasjon    I dette diagrammet kan du kombinere diagrammer du vil vise i samme diagram.

  

Du kan bruke et kartdiagram til å sammenligne verdier og vise kategorier på tvers av geografiske områder. Bruk det når du har geografiske områder i dataene, for eksempel land, delstater, fylker eller postnumre.

Land sortert etter populasjon vil for eksempel bruke verdier. Verdiene representerer den totale befolkningen i hvert land, angitt ved hjelp av et gradert spekter med to farger. Farge for hver region bestemmes av hvor langs spekteret verdien faller i forhold til de andre.

I følgende eksempel der land er sortert etter kategori, vises kategoriene ved hjelp av en standard forklaring som viser grupper eller tilknytninger. Hvert datapunkt representeres av en helt annen farge.