Bruke funksjonene ANROP og REGISTRER

Datatypene F og G

Med datatypene F og G kan en funksjon endre en strengbuffer som er tilordnet av Microsoft Excel. Hvis typekoden til resultatverdien er lik F eller G, vil Microsoft Excel overse verdien som funksjonen returnerer. I stedet vil Microsoft Excel søke i listen over funksjonsargumenter etter den tilsvarende datatypen (F eller G), og deretter ta gjeldende innhold i den tilordnede strengbufferen som returverdi. Microsoft Excel allokerer 256 byte for argumentet, slik at funksjonen kan returnere en lengre streng enn den mottok.

Til toppen av siden

Datatypen K

Datatypen K bruker en peker til en FP-struktur med variabel størrelse. Du bør definere denne strukturen i DLL-en eller koderessursen slik:

typedef struct _FP
{
    unsigned short int rows;
    unsigned short int columns;
    double array[1];        /* Actually, array[rows][columns] */
} FP;

Deklarasjonen double array[1] tilordner bare lagerplass for en matrise med ett element. Antallet elementer i den faktiske matrisen er lik antallet rader multiplisert med antallet kolonner.

Til toppen av siden

Datatypen O

Datatypen O kan bare brukes som argument, ikke som returverdi. Den sender tre elementer: En peker til antallet rader i en matrise, en peker til antallet kolonner i en matrise og en peker til en todimensjonal matrise med flyttall.

I stedet for å returnere en verdi, kan en funksjon endre en matrise som sendes av O-datatypen. Hvis du vil gjøre dette, kan du bruke «>O» som type_text-argument. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se «Endre på stedet – funksjoner deklarert som ugyldige» nedenfor.

Datatypen O ble laget for å sikre direkte kompatibilitet med dynamiske koblingsbiblioteker i FORTRAN, som videresender argumenter ved hjelp av referanser.

Til toppen av siden

Datatypen P

Datatypen P er en peker til en OPER-struktur. OPER-strukturen inneholder åtte byte med data, fulgt av et kjennemerke på to byte som angir datatypen. Med datatypen P kan en DLL-funksjon eller koderessurs ta imot og gi som resultat hvilken som helst av Microsoft Excels datatyper.

OPER-strukturen defineres slik:

typedef struct _oper

{
    union
    {
        double num;
        unsigned char *str;
        unsigned short int bool;
        unsigned short int err;
        struct
        {
            struct _oper *lparray;
            unsigned short int rows;
            unsigned short int columns;
        } array;
    } val;
    unsigned short int type;
} OPER;

Feltet type inneholder en av disse verdiene.

De to siste verdiene kan bare brukes som argumenter, ikke som returverdier. Verdien for manglende argument (128) blir oversendt når anroperen utelater et argument. Verdien for tom celle (256) blir oversendt når anroperen sender en referanse til en tom celle.

Til toppen av siden

Datatypen R – Kall til Microsoft Excel-funksjoner fra dynamiske koblingsbiblioteker (DLL)

Datatypen R er en peker til en XLOPER-struktur, som er en forbedret versjon av OPER-strukturen. I Microsoft Excel versjon 4.0 og nyere kan du bruke datatypen R til å skrive DLLer og koderessurser som anroper Microsoft Excel-funksjoner. Med XLOPER-strukturen kan en DLL-funksjon sende arkreferanser og implementere flytkontroll, i tillegg til sende data. En fullstendig beskrivelse av datatypen R og programmeringsgrensesnittet (API) for Microsoft Excel ligger utenfor omfanget av dette emnet. I utviklerhåndboken for Office XP (Microsoft Office XP Developer's Guide) finner du detaljert informasjon om datatype R, Microsoft Excel API og mange andre tekniske aspekter ved Microsoft Excel.

Til toppen av siden

Flyktige funksjoner og omberegning

Microsoft Excel vil normalt bare beregne en DLL-funksjon (eller en koderessurs) når den settes inn i en celle, når en av dens overordnede verdier endres eller når cellen blir beregnet i en makro. I et regneark kan du gjøre en DLL-funksjon eller koderessurs flyktig, noe som betyr at den blir regnet om hver gang regnearket blir regnet om. Du gjør en funksjon flyktig ved å føye til et utropstegn (!) som det siste tegnet i argumentet type.

Følgende regnearkformel vil for eksempel bli omberegnet hver gang regnearket blir omberegnet i Microsoft Excel for Windows:

ANROP("Kernel32","GetTickCount","J!")

Til toppen av siden

Funksjoner som foretar endringer på stedet og er deklarert Void

Du kan bruke et enkelt siffer n som returtypekode for argumentet type, der n er et tall fra 1 til 9. Dette forteller Microsoft Excel at programmet skal endre variabelen i den posisjonen som det n-te argumentet i type peker på, i stedet for å returnere en verdi. Dette kalles også å endre på stedet. Det n-te argumentet må være en datatype som overføres ved referanse (C, D, E, F, G, K, L, M, N, O, P eller R). Funksjonen DLL eller koderessursen må også deklareres med nøkkelordet void i programmeringsspråket C (eller nøkkelordet procedure i Pascal).

En DLL-funksjon som tar en null-terminert streng og to pekere til heltall som argumenter, kan endre strengen på stedet. Bruk "1FMM" som argumentet type og deklarer funksjonen som "void".

Versjoner før Microsoft Excel 4.0 brukte det > tegnet til å endre det første argumentet på plass. det var ikke mulig å endre andre argumenter enn det første. Tegnet > tilsvarer n = 1 i Microsoft Excel versjon 4.0 og nyere.

Til toppen av siden